Mer om oss

Vi har rolige islandshester for ridning i vakkert naturterreng. Hos oss er det ikke konkurranse, vi legger vekt på kos med hest, og naturopplevelser.


Vi er en hestegård mellom Oslo og Hamar. Alle barn bruker hjelm og sikkerhetsvest. Hestene er rolige islandshester (og noen få shetlandsponnier) som er spesielt tålmodige med små barn. Her rir vi på skogsstier i Stanges vakreste naturterreng.
Vi bruker ikke bitt, pisk, sporer eller dekken på noen av hestene våre. Ridning skal være til glede både for rytter og hest. Derfor rir vi sjelden på bane, men heller på flotte skogsstier, hvor hestene stortrives. 
Sikkerhetsregler:
· Alle må ta med godkjent ridehjelm
· Alle barn må ta med egen vest (anbefaler Compardell eller leddet vest) for å unngå skader ved fall 
· Vi planlegger rolige og kontrollerte turer

Vi praktiserer Natural Horsemanship. Dette innebærer at vi lærer og tolker hestepsykologi, og at hestene lever mest mulig i pakt med et naturlig liv med fri tilgang til gress/høy og store utearealer. 

Hester er fluktdyr, og trives best midt ute på en åpen slette, slik at de kan se langt til alle kanter, i tilfelle det kommer rovdyr. Derfor har vi store innhegninger; Sveum 70 mål, Åsgård 25 mål og Gården 50 mål, i alt ca 145 mål med innhegninger. Her har hestene alt de trenger, bekk og vannkilder, ly fra tett skog og fjellknauser, myr og åpne sletter hvor de kan lange ut i galopp. Hestevelferd er det viktigste for oss, og vårt interne kvalitetsmål er 3 mål pr islandshest. Dvs 10 islandshester i en innhegning skal ha 30 mål å boltre seg på. Hele året!

I tillegg til turridning, har vi også Gymkhana; leker til hest. Dette er forskjellige morsomme leker som slalomridning, eple-leken, balansere på stubber, høyball-leken (samme som stol-leken, men vi rir rundt høyballer), og mange flere.

Hestehagen startet i 2002

Hestehagen ble startet av Ellen Solaas i Kristiansand i 2002 og het da Hestehagen Justvik. Driften var basert på leide arealer fra 2 forskjellige grunneiere. Første rideleir var i 2003 og siden den gang har det vært ridekurs og rideleir hvert år til og med sommeren 2017. Etter dette kjøpte Ellen og Trond egen gård i Hedmark og flyttet hester, traktor og redskaper til Jernsætervangen Gård høsten 2017. 

Våren 2018 ble det bygget 10 stellebokser, utegangsstall, ridespor og parkeringsplass. Driften ble endret til kun utleie av hest/rideleir. Første rideleir på egen gård ble avholdt i 2018.

Debio og Inn på Tunet godkjent

    

Ulykker 2018

Tråkk av hest på foten i uke 28. Medførte legekonsultasjon. Ingen brudd.

Ulykker 2019
Ingen ulykker med legekonsultasjon.

Ulykker 2020
Ingen ulykker med legekonsultasjon.

Ulykker 2021
Fall på islagt bakke på vinterweekend. Medførte legekonsultasjon. Ingen hjernerystelse.

Ulykker 2022
Brudd i finger etter fall fra hest i uke 29. Medførte legekonsultasjon.

Ulykker 2023
Vrikket foten når hoppet av hesten etter ridetur i uke 29. Medførte legekonsultasjon. Ingen brudd.

Ulykker 2024
Fall fra hest i galloppbakken helgen i uke 44. Medførte legekonsultasjon. Brudd i armen.

Frida (Fluga fra Bolongarvik) var født på Island i 1985 og ble kjøpt av Nina Grøvdal på Tynset, og brukt som avlshoppe. I 2004 kom hun til Hestehagen, og ble etterhvert Ellens yngste datter, Siljes privathest. Da hun ble gammel ville Silje at hun skulle få sine siste dager med flokken på Tynset, så hun ble sendt tilbake dit, og døde i desember 2012. Frida var fantastisk klok, hadde sterke barfothøver og var veldig grei å ri. Hun er "stam-mor" til hestene vi har idag.


T-skjorter og hettegensere med trykk!

Vi har fått ny leveranse av klær i LILLA farge og hvit logo!

T-skjorter kr. 400 str. XS, S.

Hettegenser kr. 700 str. XS, S og M.

NB: De er store i størrelsene :-)

Send epost til solaas.ellen@gmail.com; navn, adresse og hvilken størrelse du ønsker.

Jobb i Hestehagen

Jobb i Hestehagen?

Vi har stor pågang fra foreldre som ønsker at barna skal få jobbe i Hestehagen. Det er veldig god arbeids- trening og det har vist seg at de som har jobbet i Hestehagen har lett for å få andre jobber etterpå.


Som arbeidstaker i Hestehagen er du ikke ordinært ansatt, dvs du får ikke sykepenger. Dette fordi arbeidet er tidsbegrenset, til et bestemt oppdrag eller en bestemt uke på rideleiren. Dette kalles oppdragstaker/ frilanser. Dersom barna er over 13 år innrapporteres lønnen til myndighetene og Hestehagen betaler arbeidsgiver-avgift. Er du under 13 år eller beløpet er bagatellmessig innberettes det ikke, men står som en utgiftspost i Hestehagens regnskap. Alle som ber om det får utfyllende arbeidsattest.


Timelønn-satser er som følger:


Generelt gårdsarbeide (over 18 år) 170 kr/t

Lettere gårdsarbeide (under 18 år) 140 kr/t


Satser for rideleir:

Rideleir spesialhjelper kr. 1500/uke (deltaker på leiren med ekstraoppgaver som rydde bordet, feie gangen, arrangere leker og quiz.) Er du spesialhjelper kan du bli spurt om å gå ved siden av og leie en av hestene på tur. Da rir du på kveldstur sammen med turleder.

Rideleir medhjelper kr. 3000/uke. Pluss gratis mat og overnatting.

Rideleir turleder (over 16 år) kr. 3700/uke. Pluss gratis mat og overnatting.

Rideleir turleder/husmor (over 18 år) kr. 4700/uke (planlegger og leder turer og kveldsaktiviteter, lager mat, vasker og holder orden i sin leir.) Pluss gratis mat og overnatting.

Lønnsutbetaling:

Uke 25, 26 og 27: 15. juli

Uke 28, 29 og 30: 15. august

Uke 31, 32 og 33: 15. september

De 5 bud for oss som jobber på leiren: 

 1. Barna skal ha trygge omgivelser. Det betyr at vi skal gå ved siden av og leie, og oppmuntre! Hvis du sitter på en hest har du liten mulighet til å hjelpe barna. 

 2. Barna skal ha det greit hos oss. Lær deg navnene deres! Husk at alle barn har rett til å bli sett, og bli forstått. Snakk vennlig til dem, og behandle alle med respekt. 

3. Dersom noen gjør noe galt, skal vi ikke kjefte eller kritisere. Vi kan komme med vennlige forslag til forbedringer, og vi kan foreslå alternative løsninger.

 3. Hestene skal ikke ha vondt. Boots på høvene skal brukes på hester som er sårbeinte eller som har lett for å bli det. Unngå grusveier. Ri på sand og jord. 

 4. Hester er ikke leketøy. Kun personell med opplæring har lov til å longere eller frilongere hester (Horsemanship). Vi holder jevnlige kurs for ansatte.


Hva om jeg ikke kan komme på jobb? Dersom du ikke kan komme pga sykdom, skoleavslutning e.l. må du gi beskjed snarest mulig slik at vi kan skaffe en stedfortreder. Stedfortreder får da lønn istedenfor deg. Stedfortreder får også arbeidsattest.


Når utbetales timelønn? For å få utbetalt timelønn sendes en epost til Ellen. Denne må inneholde følgende; timeliste med dato og klokkeslett samt totalsum, ditt kontonummer og ditt personnummer 11 siffer hvis du er over 13 år. Det trekkes ikke skatt fordi beløpet er så lite. I løpet av ett år kan du tjene helt opptil 70.000 uten at det trekkes skatt. (Skattefrikort.)

Hestehagen ble startet på Justvik i oktober 2002 og ble godkjent av distriktsveterinæren i Kristiansand for utegang. Antall hester reguleres av antall m2 utegangsstall, for en voksen islandshest skal det være ca 4,8 m2 liggeareal pr hest.

Adresse: Jernsætervangen Gård, Jernsætervegen 160, 2335 Stange. Vi holder til ca. 10 mil nord for Oslo. Tel: 906 77722 epost: solaas.ellen@gmail.com.


Hvorfor rir vi uten bitt, sko, sporer og dekken?


Bitt er smertefullt for hesten. Hester får nye tenner jevnlig, akkurat som oss mennesker. Når de nye tennene bryter ut, er det vondt for hesten å få et tungt jernbitt der tanna kommer ut. Hestens tunge er en stor muskel. Denne muskelen trenes hver gang man rir med bitt, fordi hesten presser på bittet med tunga, for å unngå at det gjør vondt inne i munnen. På en hest som er ”hard i munnen” vil man derfor kunne få bedre kontroll dersom man bruker bittløst hodelag. At bitt er vondt er ikke vanskelig å se. På de fleste rideskoler rygger hestene unna når du kommer for å ta på bittet.

Ved Tuft University i Maryland, USA har de forsket på bitt-skader. Les hva professor W.Robert Cook skriver: "Blåmerker i ganen, sårskader på tungen og kinnslimhinnene, gnagsår og trykkskader i munnvikene, på leppene og på utsiden av kinnene, beinpåleiringer på mandibulagrenene (lanene), åpne sår av varierende størrelse på lanene, knusninger i kjeven som leder til bensekvester. (Dette er en løs benbit som er omgitt av dødt vev. Den gir seg til kjenne ved en lokal hevelse som tilslutt åpner seg og danner en fistelgang hvor et blodblandet sekret kommer ut. Denne fistelgangen vil gang på gang åpne seg og lukke seg helt til benbiten kan støtes ut eller opereres bort.) Når man ser alle disse tilfellene, er det ikke rart at man skulle ønske at hestene kunne skrike når de kjenner smerte. Deres måte å uttrykke denne smerten er gjennom sin oppførsel og sitt kroppsspråk (: ofte bukking, løpe ut) og disse reaksjonene leder ofte til irritasjon hos mange ryttere, som da svarer med enda skarpere bitt, sporer og pisk." 


Sporer er laget som en forsterkning av sjenkelen. Det gjør veldig vondt for hesten å få en spore i sida. Hesten er "taktil", dvs har fingerspiss-følsomhet over hele kroppen. Derfor er det spesielt vondt for hesten å bli pirket med sporer!


Hester er født til å være i bevegelse nesten døgnet rundt. Hester er 15 - 25 ganger (!) mindre følsomme for kulde enn oss mennesker. Synes hesten likevel at det blir for kaldt gjør den akkurat som andre dyr (og mennesker): den beveger seg eller skjelver. Skjelving er bruk av muskler for at det skal oppstå varme, uten å nødvendigvis bevege seg rundt. I tillegg har hesten evnen til å reise hårene for å danne et isolerende luftlag. Bruk av dekken hindrer hestens naturlige temperatur-reguleringsfunksjoner. Pelsen kan ikke reises under et dekken som tynger den ned. Fettlaget i huden, pels med isolerende luft, og evne til å utvide blodårene ytterst i huden gjør at hesten holder jevn kroppstemperatur, selv iflere kuldegrader. 


En hov uten sko er elastisk, den utvider seg når hesten trør ned og trekker seg sammen når beinet løftes. Da oppnås det at blodgjennomstrømningen øker siden hoven fungerer som "ekstra" pumpe. Skor en hesten med en sko som er så stiv at hoven "låses" stopper denne "ekstra" pumpa, og hestens forventede levetid reduseres.

I tillegg fungerer hoven som en støtdemper. Når vi skor med jernsko går de knallharde støtene fra bakken rett i leddene. Støt i leddene kan gjøre hesten din halt. Derfor lar vi hels hestene gå barfot, eller skor med plastsko. Kun i spesielle tilfeller hvor plastsko ikke passer til hesten, skor vi med jernsko.

Husk at det tar ca 8 måneder å herde høvene for å tåle grusvei. (Etter at du har tatt av skoene.) I denne perioden kan du bruke boots dersom hesten blir sårbeint, eller la den få en hvilepause på to uker, da har hoven grodd ut ca. en halv centimeter.

Drone video fra rideleir!

Vi takker fotograf Pål Godager som har filmet og laget denne videoen!

Klikk her for å se videoen: Link

Design by Dots | CMS: Makeweb.no